En skal være forsiktig med hva en ønsker seg, for det kan
få det, heter det. Jeg hadde trenet på høye kast i et
par uker, og skulle så gjerne prøvd meg på en myk bane.
På grusbanen der kvalifiseringen ble spilt , var det så bløtt
etter en kraftig regnskur, at bare vann kunne være bløtere.
Av 26 lag var det bare bare 8 lag som til slutt skulle gå videre
til sluttspillet. Men først skulle vi (Arve, Thor og jeg) videre
som de to beste fra en gruppe på fire.
Det er et godt tegn når motstanderene spør om reglene.
Det sympatiske laget vi møtte i første runde spilte ikke
dårlig, men da de urutinert glemte å legge en toerkule, fikk
vi en stor pott. Vi gikk fra 2-2 til 7-2 og senere til 13-2.
"Det finnes ikk flaks i petanque, bare uflaks." Slik følte vi
det i alle fall etter at vi hadde tapt den andre kampen 7-13. Nå
var det klart at vi måtte vinne den siste kamp, men dessverre
var dette den hardeste motstanderen i gruppa.
I denne kaampen møtte vi to gode leggere og en bovlingspiller.
Mange av rundene endte derfor med at enerkulen vi kunstferdig hadde fått
lagt inn, ble forbigått av et skred av kuler, da det ble bovlet inn
i "gullkulene" som var lagt opp forran grisen. Dagen etter begynte vi å
forstå hvoran dette skulle møtes, men det var jo litt sent.
Ellers var dette en jevn kamp hvor vi en stund ledet, men til slutt tapte
10-13.
Siste håp var å gå videre på best score av
3.lagene, men vi manglet et par poeng på dette også.
 |
| Sara Lindlof , tilfeldig valgt stilstudie fra finalen. |
I finalen på lørdag fikk vi se et Malmø-lag , med blant andre Sara Lindlof (se bilde), skaffe seg en solid 9-3 ledelse med agressivt spill mot et mer traust legger-lag. Her stoppet det litt opp da de gikk inn i en syklus med overmot, lett nervøsitet og panikk. Utgangen ble at motstanderene tok 10 strake poeng, og seieren.
Etter turneringen var det folkefest og karneval. Turneringen var nemlig bare en av mange artige arrangementene på lørdagen.
Grebbestad ligger i passe avstand for en tur fra Østfold-klubbene, og nivået i turneringen kan kalles hyggelig, blandet med noen virkelig gode lag. Med både mulighet for å handle og få med seg karneval, så bør turneringen være et fast innslag for alle norske klubber i nærheten.
| Bittert
Likevel sitter jeg igjen med en litt bitter følelse etter turen. Ikke på grunn av turneringen, petanque er jo bare et spill, og det en ikke vinner lærer en av. Men å tilbringe mesteparten av lørdagen i Grebbestad, og så komme til Systembolaget 15 minutter etter stengetid.... |
 |
| Stine,Turid og Rolf, like glade etter tapet i 1/8-finalen.
I bakgrunnen ser en den ganske saftige banen. |